Kontraetterretning er fortsatt en sentral oppgave for tjenesten. Gradvis har POT også fått nye oppgaver. Voldelig ekstremisme, internasjonal terrorisme og faren for spredning av masseødeleggelsesvåpen har blitt nye utfordringer for tjenesten.
Spionasjesaker
I 1977 ble Gunvor Galtung Haavik arrestert mistenkt for spionasje for KGB. Forbrytelsene hun var tiltalt for hadde en strafferamme på 21 års fengsel. Gunvor Galtung Haavik døde før hun ble stilt for retten.
Arne Treholt ble arrestert 20. januar 1984 og siktet for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. I 1985 ble Treholt dømt til 20 års fengsel, men han ble benådet i 1992.
Høyreekstreme voldshandlinger
På 1970-tallet ble stadig mer ressurser i POT avsatt til å arbeide med høyreekstremisme og forebygging av mulig politisk motivert vold. Etter bombeattentatene mot bokhandlene til Oktober i Tromsø i 1977, bombesprengningen mot Rød Front-toget i Oslo i 1979 og Hadelands-drapene i 1981, ble arbeidet mot høyreekstreme grupper trappet opp.
Internasjonal terrorisme
Terroraksjonen til Svart September mot de olympiske leker i München i 1972 og andre samtidige terroranslag i Europa bidro til at POT også vurderte Norge som et mulig terrormål. Forebygging av at Norge skulle bli benyttet som skjulested for terrorister, og forebygging av terroranslag i Norge fikk stadig høyre prioritet i tjenesten.
Listesaken
I 1977 beslagla politiet store mengder dokumenter utarbeidet eller innsamlet av en privatperson i årene 1972-1977. Dokumentene omhandlet forhold knyttet til det norske totalforsvaret, og omfattet blant annet oversikter over ansatte i POT, Forsvarets etterretningsstab og Forsvarets sikkerhetsstab. Oversiktene var satt opp på grunnlag av opplysninger samlet inn fra åpne kilder. Mannen som hadde samlet og utarbeidet dokumentene, tilbød i 1977 sitt materiale til ukeavisen Ny Tid, og endel av dokumentene ble beslaglagt av politiet i Ny Tid-redaksjonen før avisen hadde offentliggjort noe av informasjonen.
Oslo byrett dømte hovedmannen til et års fengsel, hvorav 60 dager betinget. To journalister i Ny Tid samt en fjerde person ble idømt betingede fengselsstraffer. I 1979 ble byrettens dom stadfestet av Høyesterett. Politiets beslagsliste i saken omfattet i alt nærmere 200 beslagsnumre, og retten besluttet at 107 av de beslaglagte dokumentene skulle inndras.
Berlin-muren faller, men etterretningstrusselen bestårBerlin-murens fall i 1989 og oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 er begivenheter som markerer slutten på den kalde krigen. Aktiviteten fra fremmede etterretningstjenester i Norge gikk imidlertid ikke vesentlig ned etter 1990. Samtidig med at aktører fra flere stater begynte å interessere seg for Norge, endret også deres mål for informasjonsinnhenting seg. Under den kalde krigen hadde spesielt militær etterretning høy prioritet. Utover 80- og 90-tallet ble interessen rettet mer mot informasjon relatert til politikk, teknologi, økonomi samt flyktningspionasje.
Masseødeleggelsesvåpen fremstår som en stadig større trussel
Arbeidet mot spredning av masseødeleggelsesvåpen ble på 90-tallet satt stadig høyere på dagsordenen innenfor internasjonalt sikkerhetssamarbeid. POT etablerte en egen gruppe for å arbeide forebyggende mot at norske bedrifter og selskaper selger varer og tjenester som er i strid med eksportkontrolloven og som kan benyttes i utviklingen av slike våpen.
Lund-kommisjonen gransker POT-historien
Stortinget oppnevnte i 1994 en egen granskingskommisjon som skulle granske Politiets overvåkingstjenestes, Forsvarets etterretningstjenestes og Forsvarets sikkerhetstjenestes overvåking av norske borgere etter andre verdenskrig. I
lov om granskingskommisjonen for gransking av påstander om ulovlig overvåking av norske borgere ga Stortinget kommisjonen rett til å innhente opplysninger til bruk i granskningen, og plikt for dem kommisjonen innkalte til avhør til å møte for kommisjonen og avgi forklaring.
Lund-kommisjonen avga sin rapport til Stortinget i 1996. I rapporten ble de tre granskede tjenestene kritisert for ulike forhold. POT ble særlig kritisert for å ha oppbevart for mye informasjon i tjenestens arkiver og for å ha gått for langt i sin overvåkning av kommunister og senere medlemmer av AKP (ml). Etter Lund-rapporten ble POTs rutiner grundig gjennomgått. Det ble iverksatt nye saksbehandlingsrutiner og retningslinjer for behandling, lagring og makulering av opplysninger.