Etter hvert som den kalde krigen utvikler seg, preges POTs ansvarsområde av myndighetenes fornyede frykt for at kommunister vil forsøke å ta over makten i Norge. Fremover mot 1970-tallet skjer samfunnsendringene raskere. Terrorvirksomhet med utspring i konflikter i Europa og andre deler av verden blir i stadig større grad ansett som en utfordring også for norske myndigheter.
Politiets overvåkingstjeneste gjenopprettes
Etter at spørsmålet om gjenopprettelse av den sivile overvåkingstjenesten ble politisk behandlet i løpet av 1946, ble Politiets overvåkingstjeneste (POT) gjenopprettet vinteren 1947. I 1947 ble Asbjørn Bryhn utnevnt til overvåkingssjef. Han ble sittende som POTs øverste sjef helt frem til 1967.
Kontraetterretning blir POTs viktigste oppgave
Det kommunistiske kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948 og vinterkrisen mellom Sovjetunionen og Finland samme år gjorde dype inntrykk i Norge. Frykten for kommunismen som en trussel mot demokrati og nasjonal selvstendighet ble dramatisk forsterket.
Da POT på nytt var etablert etter krigen, fikk tjenesten kontraetterretning som primæroppgave. Dette innebar først og fremst overvåking av sovjetisk og annen østlig etterretningsvirksomhet og illegal virksomhet i Norge. Fremmede etterretningsagenter arbeidet aktivt for å rekruttere nordmenn som kunne skaffe tilveie etterretningsmateriale. Det ble derfor viktig for POT å avdekke slike norske medhjelpere. Fra 1948 og frem til midten av 50-tallet rettet POT fokus særlig mot kommunistiske miljøer, fordi man fryktet at norske kommunister ble trukket inn i den sovjetiske etterretningsvirksomheten. Allerede i tiden mellom 1948 og midten på 50-tallet fikk man flere spionsaker som førte til domfellelser.
Den kalde krigen preger Norge
Etter Sovjetunionens invasjon av Ungarn i 1956 tilspisset forholdet mellom øst og vest seg betraktelig. Vest-Tyskland ble sterkt militarisert, samtidig som Sovjetunionen gjennomførte en kraftig militær utbygging på Kolahalvøya.
I denne tiden var det til dels sterke politiske motsetninger i Norge. Opp gjennom 1960-tallet pågikk det blant annet en tverrpolitisk kampanje for å få Norge ut av NATO. I denne perioden oppsto det også forskjellige vennskapssamband mellom kommunistiske grupperinger i Norge og tilsvarende grupper i østblokkland. Under vennskapsarrangementer som ble holdt i Øst-Tyskland og andre kommunistiske land pågikk det hyppige forsøk fra etterretningtjenester på å verve nordmenn som agenter.
Parallellt med Sovjetunionens militære opprustning på Kolahalvøya økte den sovjetiske etterretningsvirksomheten i Norge, spesielt i Nord-Norge. Norske myndigheter fryktet at nordmenn skulle bli gjort til redskap for sovjetisk etterretning og involvert i forberedelser til sabotasjeaksjoner.
En rekke tilfeller av ulovlig etterretningsvirksomhet blir avdekket
I årene fra POT blir etablert på nytt og frem mot 1970-tallet ruller norsk overvåkingstjeneste opp en rekke saker der utenlandske etterretningsorganisasjoner har drevet ulovlig virksomhet i Norge. Det blir tatt ut straffesak mot både nordmenn og utenlandske statsborgere, og flere utenlandske diplomater blir erklært uønsket i landet ("persona non grata"). Slike saker ble som oftest gjenstand for bred mediedekning, og straffene som ble idømt viser at det var et stort spenn i hvor omfattende virksomhet retten anså de domfelte hadde gjort seg skyldig i:
- Dom i Oslo byrett i 1948: to nordmenn dømt til fengsel i henholdsvis ni måneder og to år.
- Dom i Vardø herredsrett i 1954: en nordmann dømt til et års fengsel.
- Dom i Hålogaland lagmannsrett i 1954: fem nordmenn domfelt. En av de domfelte fikk fire års fengselsstraff, tre fikk to års fengselsstraff, og den siste ble idømt inndragning av kr. 800,-.
- Dom i Varanger herredsrett i 1954: to nordmenn dømt til fengsel i henholdsvis ni og åtte måneder.
- Dom i Eidsivating lagmannsrett i 1954: to nordmenn dømt til fengsel i henholdsvis åtte og tre år.
- Dom i Oslo byrett i 1955: en nordmann dømt til fengsel i 75 dager.
- Dom i Eidsivating lagmannsrett i 1959: to nordmenn dømt til fengsel i henholdsvis fjorten og fire år.
- Dom i Oslo byrett i 1960: en nordmann, tidligere utenlandsk statsborger, dømt til ett års fengsel. Det ble påvist at en diplomat fra den domfeltes opprinnelsesland hadde vært domfeltes føringsoffiser, og diplomaten ble erklært uønsket i Norge ("persona non grata").
- Dom i Kristiansand byrett i 1960: en nordmann dømt til åtte måneders fengsel.
- Dom i Eidsivating lagmannsrett i 1965: en nordmann dømt til ti års fengsel. Den utenlandske diplomaten som var hans føringsoffiser, ble identifisert, og norsk UD overleverte vedkommende ambassade en note med skarp protest mot diplomatens spionasjevirksomhet.
- Dom i Eidsivating lagmannsrett i 1966: en nordmann dømt til fengsel i et år og ni måneder.
- Dom i Hålogaland lagmannsrett i 1967: en nordmann dømt til fengsel i sju år og seks måneder.
- Dom i Hammerfest herredsrett i 1968: fire nordmenn dømt til fengsel i henholdsvis nitti dager, seks måneder, ni måneder samt et år pg seks måneder.
- Dom i Oslo forhørsrett i 1970: en nordmann dømt til fengsel i seks måneder.
Internasjonal terrorisme
På 1960-tallet rykker begivenheter i utlandet stadig nærmere den norske virkeligheten. Utbredelsen av fjernsynet i den vestlige verden gir terrorgrupper en ny mulighet til å skaffe seg oppmerksomhet.
Den 23. juli 1968 blir et El Al Israel-fly på vei fra Paris til Tel Aviv via Roma kapret og tvunget til å lande i Algerie. Kaprerne er tre unge palestinere, og motivet bak aksjonen er å ramme Israel og Israels vestlige forbindelser, samt å få medieoppmerksomhet om konflikten i Midtøsten og om kaprernes krav.
Denne flykapringen var ikke historiens første, men aksjonen i 1968 markerte likevel et vendepunkt i internasjonal terrorisme. Med denne aksjonen var hele verden blitt en potensiell arena for terrorhandlinger med utspring i konflikten i Midtøsten, og flykapringer var blitt en av de mest benyttede aksjonsformene. Terrorister med andre agendaer fulgte de palestinske terroristenes eksempel og i 1969 fant det sted 87 flykapringer eller forsøk på flykapringer rundt om i verden.
Sjefsskifte i POT
I 1967 går Asbjørn Bryhn av etter 20 år som overvåkingssjef. POTs nye sjef blir Gunnar Haarstad. Haarstad kom fra stillingen som politimester i Sør-Varanger.