Hovedmålsettingen med PSTs arbeid innen kontraekstremisme er å bekjempe og motvirke politisk motivert vold fra enkeltpersoner eller grupper. Særlig viktig er arbeidet mot rekruttering, samt å forebygge at det blir gjennomført voldelige aksjoner.
Tjenesten skal ha god oversikt over høyreekstreme miljøer og andre ekstreme miljøer og enkeltpersoner som kan være i stand til å bruke vold som virkemiddel for å nå sine mål.
Hjemmelsgrunnlag
Politiloven § 17b, 1. ledd, nr. 5 fastsetter at PST skal forebygge og etterforske sabotasje og politisk motivert vold eller tvang. Dette er utgangspunktet for at kontraekstremisme er et av tjenestens sentrale fagfelt.
Ekstremisme er voldelig ekstremisme
Ekstremisme forstås i denne sammenheng som oppfordring til, legitimering av eller bruk av vold eller sabotasje som et politisk virkemiddel. Det ligger dermed utenfor PSTs ansvarsområde å forebygge ikke-voldelige ytterliggående virksomhet.
I dagens norske samfunn er voldshandlinger og andre straffbare forhold som begrunnes eller legitimeres ut fra politisk overbevisning eller ideologier, ikke et utbredt fenomen. Men det finnes miljøer i Norge som har brukt eller har uttalt at de vil bruke vold som virkemiddel for å realisere sine mål. De ekstreme miljøenes størrelse og aktivitet påvirkes av den generelle samfunnsutviklingen og andre forhold som for eksempel lederpersoner, type rekrutteringsaktiviteter og internasjonal påvirkning.
Ulike ekstreme miljøer
Det høyreekstreme miljøet i Norge er relativt lite og stabilt, men det er ikke noe som tyder på at fenomenet vil svekkes eller forsvinne i nær fremtid. Dyreverns-ekstremisme er per i dag relativt lite utbredt i Norge. Målrettede sabotasjeaksjoner kan imidlertid ha betydelige samfunnsmessige konsekvenser. Det finnes også andre miljøer som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske mål. I Norge har disse miljøene holdt seg relativt stabile i mange år.
Forebyggende arbeid mot ungdom
En målsetting for PST er å søke å hindre at ungdom rekrutteres til voldelige miljøer. I dette arbeidet er god kontakt og samarbeid med lokalt politi og andre offentlige instanser viktig. Disse har ofte lokalkunnskap, som er nødvendig for å iverksette riktige forebyggende tiltak. Bekymringssamtaler med foreldre og ungdom, samt oppsøkende virksomhet, er sentralt.